Tilpasset opplæring
Opplæringsloven definerer tilpasset opplæring med at elevene «…får et tilfredsstillende utbytte av opplæringa, uavhengig av forutsetninger, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine». Skolen skal legge til rette for en opplæring som gir alle elevene muligheter til å utvikle seg uavhengig av sine forutsetninger. Dette gjelder også elever med stort læringspotensial.
I deler av undervisninga kan lærer organisere elevgruppa etter faglig nivå, hvis dette bidrar til at flere av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringa.
Tidlig skolestart
Hvis en sakkyndig vurdering sier at det er forsvarlig, skal kommunen la et barn begynne på skolen det året barnet fyller fem år. Foreldrene må søke kommunen om dette.
Omdisponering av timer
Skolen kan omdisponere inntil 25 % av timene i enkelte fag for enkeltelever hvis dette totalt sett kan føre til bedre måloppnåelse i fagene. En forutsetning er at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Timene som blir frigjort kan eleven bruke til å fordype seg i andre fag eller tema, delta i undervisning i høyere utdanning, eller hospitere i bedrift.
Eleven/foreldre må samtykke, og det er kommunen som innvilger omdisponeringen.
Forsering av fag
Elever som har tilstrekkelig kompetanse på 8.–10. trinn, kan ta fag fra videregående, ved å enten
- fullføre grunnskolefaget tidligere på ungdomstrinnet, for så å fortsette med faget på videregående trinn
- ta faget på videregående trinn parallelt med faget på ungdomstrinnet
Til dette kan de bruke valgfagtimer og inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg.
Elever som forserer fag, avslutter faget, inkl. eksamen, samtidig som sine jevnaldrende medelever. Elever i grunnskolen som tar fag på videregående deltar i eksamenstrekket i det aktuelle faget.
Kommunen må innvilge forsering av fag.
Elever på videregående som vil ta enkeltemner på universitetet, kan benytte seg av UNG-ordningen.
Fritak fra opplæringsplikt / Hoppe over klassetrinn
Opplæringsplikten varer til det tiende skoleåret er fullført. Basert på skriftlig samtykke fra foresatte og sakkyndig vurdering kan skoleeier vedta å frita eleven fra denne opplæringsplikten, og gi mulighet til å gjennomføre grunnskolen på mindre enn ti år.
Eleven kan få fritak fra opplæringsplikt i enkeltfag eller for hele klassetrinn, og fritaket kan gis på hvilket som helst trinn i grunnskolen.
Fritak betyr at eleven ikke møter til opplæringen, og får dermed ikke opplæring i kompetansemålene. Hvis fritaket gjelder ungdomstrinn, vil eleven ikke få sluttvurdering i faget/fagene, og vil heller ikke bli trukket ut til eksamen. Det betyr at fritaket får betydning for antall karakterer på vitnemålet, som igjen kan få betydning for inntaket til videregående opplæring. Det skyldes at færre karakterer på vitnemålet fra grunnskolen kan påvirke poengsummen som ligger til grunn for opptaket til videregående opplæring.
For å få vitnemål fra grunnskolen må man ha vært elev på 10. trinn. Det betyr at en elev som har fritak fra opplæringsplikten for hele 10. trinn, ikke vil ha rett til vitnemål. Eleven vil likevel ha rett til videregående opplæring, se opplæringsforskriften § 4-1 første ledd bokstav a. Eleven vil i et slikt tilfelle tas inn til videregående opplæring etter en individuell vurdering jf. opplæringsforskriften § 4-20, og ikke basert på poengberegning.
Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet legges sammen og deles på antall karakterer slik at man får et gjennomsnitt.
Les mer:
- Veileder om tilrettelegging for elever med stort læringspotensial (Udir)
- Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging (Udir)
- Veiledning om organisering av elevene i henhold til opplæringsloven (Udir)
- Utregning av grunnskolepoeng (Udir)
- Mer om opplæringsloven § 2-2. Plikt til grunnskoleopplæring (Lovdata)