Utforskende undervisning
Alle elever trenger lærestoff som gir utfordringer tilpasset eget nivå og forutsetninger. Elever med stort læringspotensial har spesielt godt utbytte av utforskende undervisning. Utforskende undervisning kjennetegnes ved at elevene undersøker et spørsmål eller en problemstilling, samler data ved å observere, og bruker dataene til å trekke slutninger og lage forklaringer.
Hvorfor fungerer utforskende undervisning?
- Åpne spørsmål, problemløsning og kritisk tenkning gir elevene mulighet til å utforske komplekse ideer, og gjør læringen dypere og mer meningsfull.
- Mulighet til å ta egne valg, stille spørsmål, lage hypoteser og teste egne ideer styrker indre motivasjon og gir eierskap til læringen.
- Det er rom for å utforske temaer som elevene er spesielt interesserte i, noe som kan forebygge følelsen av meningsløshet.
- Utforskende undervisning legger til rette for samarbeid og diskusjoner, som hjelper elevene å utvikle seg sosialt.
- I utforskende undervisning hører det med å feile, og lære av feil. Denne elevgruppen har ofte ekstra behov for å utvikle utholdenhet og motstandskraft som de vanligvis ikke får.
- Utforskende undervisning innebærer ofte praktiske og virkelighetsnære problemstillinger, noe som er motiverende for denne elevgruppen.
Tverrfaglighet og kreativitet
Barn og unge med stort læringspotensial er effektive innen deduktiv tenkning (de kan starte med et stort område og dele det opp i biter), de liker å se sammenhenger, og får raskt faglig overblikk. De har derfor godt utbytte av å få tverrfaglige utfordringer der det er muligheter for kreativitet og utforsking fra ulike synsvinkler og fagområder.
Kjennetegn: Tverrfaglige og kreative oppgaver
- er problemstillinger eller spørsmål som krever kunnskaper og ferdigheter fra flere fag
- gir muligheter for utforsking fra ulike synsvinkler eller ut fra elevenes egne interesser
- kan være komplekse og kan løses på ulike måter
- kan utfordre elevene til nytenkning, ved for eksempel å presentere nye ideer eller produsere innovative produkter
Tverrfaglige og kreative oppgaver kan med fordel være autentiske eller reelle problemstillinger; for eksempel samfunnsaktuelle problemstillinger med ekte mottakere av løsningsforslagene og/eller produktene.
Dybdelæring
Elever med stort læringspotensial har behov for å oppleve dybdelæring, for at læringen skal føles meningsfull. Ved å bruke det didaktiske verktøyet Tankeprosesser, kan både disse elevene og alle de andre oppnå dybdelæring. For at elevene skal kunne oppnå dybdelæring, trenger de læringsaktiviteter av gradvis økende kompleksitet og varierte arbeidsmetoder.
Tankeprosesser er et didaktisk verktøy som beskriver hva elevene gjør når de utvikler forståelse, får en aha-opplevelse eller gjør et gjennombrudd i sin forståelse:
| Eleven • observerer nøye og beskriver hva som er der • undrer seg og stiller spørsmål • sammenligner og kobler ulik informasjon • bygger forklaringer og tolkinger • resonnerer basert på evidens • vurderer ulike synspunkt og perspektiver • avdekker kompleksitet og går i dybden • fanger essensen og formulerer konklusjoner |
Bruk tankeprosessene til å planlegge og/eller evaluere egen undervisning.
- Planlegg ei undervisningsøkt
- Se på lista over tankeprosessene. Hvor mange av tankeprosessene må elevene bruke i det planlagte opplegget?
- Gjør eventuelle grep med undervisningsopplegget som bidrar til at elevene må bruke flere av tankeprosessene.
- Et annet hjelpemiddel for å oppnå læringsprosesser som bidrar til dybdelæring er Spørsmål som inviterer til kompleksitet og dybdeforståelse. Lærer kan bruke disse spørsmålene/setningsstarterne til å øke kompleksiteten og dybden.
Metakognisjon – å lære å lære
Metakognisjon handler om å være bevisst egen læringsprosess og sin egen faglige utvikling. Når elevene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse. Elever med stort læringspotensial har ofte større evner til metakognisjon, noe som er viktig å utnytte i læringsprosessen. Ved å sette ord på læringsprosessen underveis, ved for eksempel å bruke læringsgropa (se figur under), kan elevene få støtte til å bli bevisst egne styrker og svakheter, og egen læringsprosess. Det er også viktig at lærer gir elevene honnør for det de kan kontrollere selv, som for eksempel viljestyrke, energi og konsentrasjon, for å bidra til at elevene får tro på at de kan utvikle sin metakognitive kompetanse.
I en læringsprosess kan elever oppleve læringsfrustrasjon før ny forståelse inntreffer. Dette stadiet i læringsprosessen kalles læringsgropa (Elung, 2017). For å komme ut av læringsgropa og å nå målet kan elevene bruke metakognitive læringsstrategier, det vil si å være bevisst egen læringsprosess og bruke tidligere erfaringer for å komme seg videre.
Metakognisjon kan handle om at eleven er bevisst på å prøve ulike strategier, som for eksempel å reflektere over hvordan man har løst lignende problemer tidligere, bestemme seg for ikke å gi opp men prøve igjen hvis man feiler, bli bevisst på å utnytte sine styrker, søke etter mer informasjon, eller å bruke noe man kan fra før til å løse problemet.
Bruk metakognitive læringsstrategier for å støtte elevenes utvikling av metakognisjon
Etter at elevene har fullført en aktivitet/oppgave/ et prosjekt, be dem reflektere over hvilke av de metakognitive læringsstrategiene de brukte. Hvis de sto fast underveis, hvilke strategier brukte de for å komme videre i læringsprosessen?
Varierte arbeidsoppgaver og metoder
I et inkluderende læringsmiljø er det kultur for at elevene kan arbeide med ulike oppgaver eller oppgaver med ulikt faglig nivå i ulikt tempo. Dette kan gjøres ved at læreren utarbeider arbeidsplaner i to eller flere nivåer og veileder elevene i valg av nivå. Etter hvert vil elevene bli mer selvstendige med hensyn på å ta valg som gir dem både utfordringer og mestring, og blir bevisste på hvordan de lærer best. Det er viktig at elevene kan få prøve seg på det nivået/temaet de ønsker, og at det ikke er noe nederlag om dette ikke fungerer. De lærer at de da kan gjøre omvalg. Lærer må også være forberedt på å motivere de som ønsker å velge «enkleste utvei» til å velge oppgaver på høyere nivå.
Fleksibel gruppering og differensierte oppgaver
Elevene kan grupperes på ulike måter basert på evner, interesser, faglig nivå og undervisningens formål. De ulike gruppene kan for eksempel arbeide med samme mål og ferdigheter, men på ulikt nivå. Med gruppering etter interesser kan elevene få mulighet til å fordype seg i stoff de er spesielt interesserte i, og for eksempel legge dette frem for medelevene på slutten av perioden.