Noen hovedtyper av elever med stort læringspotensial

Den høytpresterende

En elev med stort læringspotensial som også presterer høyt, utgjør 90 % av de identifiserte elevene. De har egenskaper som er lette å kjenne igjen, som

• god selvtillit
• god til å samarbeide, og passende atferd
• klarer å utfordre seg selv

Selv om disse elevene kan virke selvgående, er det viktig å gi dem rike, utfordrende læringsmuligheter for å kunne strekke seg.

Disse elevene kan ofte forveksles med såkalt skoleflinke elever. Å ha stort læringspotensial er ikke det samme som å være skoleflink. Med stort læringspotensial mener vi elever som har forutsetninger for å oppnå høye resultater, men bare dersom læringsmiljøet møter deres behov.

Skoleflinke vs. stort læringspotensial

Å ha stort læringspotensial er ikke det samme som å være skoleflink. Med stort læringspotensial mener vi elever som har forutsetninger for å oppnå høye resultater, men bare dersom læringsmiljøet møter deres behov.

Den underpresterende

Underprestering er et alvorlig problem for en god del barn med stort læringspotensial. Det kan være flere grunner til at barn med stort læringspotensial underpresterer i skolen. Vanlige årsaker er mangel på identifisering, stimulering og tilpasset nivå som kan føre til manglende motivasjon for videre læring og i noen tilfeller at eleven dropper ut. 

Noen elever med stort læringspotensial har vent seg til en måte å være elev på der de gjør så lite som mulig, og ikke bruker evnene sine. De kan sitte med en følelse av meningsløshet inni seg, og har på en måte gitt litt opp.

Noen trekk som beskriver disse elevene kan være: 

• eleven skynder seg gjennom oppgaver
• skriftlige resultater har middels måloppnåelse eller lavere
• eleven har et svært varierende konsentrasjonsnivå
• eleven leverer uferdig arbeid
• eleven ser ut til å kjede seg
• eleven er urolig og ufokusert
• eleven stiller dumme eller provoserende spørsmål
• eleven er stille og dagdrømmer

Typer av underprestering

Ufrivillig underprestering

Dette er elever som ønsker å prestere, men blir ofte oversett. Det kan være på grunn av kulturell bakgrunn eller på grunn av organiseringen i skolen de går på. 

Disse elevene kjeder seg ofte, blir lett distrahert og dagdrømmer mye. Noen kan ha evnen til å arbeide hardt, men blir ikke utfordret, og får ikke trent opp evnen videre. Andre kan hangle seg gjennom skolen, gi opp, eller utagere. 

Underprestering hos disse elevene kommer av mangel på passende læringsmuligheter. De som har størst risiko for å ikke bli oppdaget, er 

• de som har lærevansker i tillegg
• de som har fysiske funksjonshemminger
• de som kommer fra dårligere sosioøkonomiske forhold
• minoritetsspråklige

Klassisk underprestering

Dette er elever som underpresterer i alle fag. Dette starter vanligvis på videregående skole. Det starter ofte når elevene føler at de må velge mellom å jobbe med fag og å bli akseptert av sine medelever.

Selektiv underprestering

Dette er elever som bare presterer i fag der de har en lærer de liker, eller hvis det er et fag som interesserer dem.

Underprestering som ikke blir oppdaget

Dette er elever som flyter gjennom skoleløpet. De får gode karakterer, men får aldri oppnådd sitt fulle potensial. De lærer ikke hvordan man lærer, de utvikler ikke gode læringsstrategier og utholdenhet. 

Hva kan gjøres når en elev underpresterer?

Å reversere underprestering blant disse elevene krever flere tilnærminger som tar hensyn til deres unike behov og utfordringer. Her er noen strategier som kan være effektive:

Identifisering, forståelse og tilpasninger

• Nøyaktig identifisering: Sørg for at elevene blir riktig identifisert som elever med stort læringspotensial og underpresterende. Dette kan innebære vurderinger av både kognitive evner og prestasjonsnivåer.
• Forstå årsakene: Finn ut hvorfor eleven underpresterer. Det kan skyldes kjedsomhet, mangel på utfordringer, problemer med skolemiljøet, eller sosiale/familiære forhold.
• Differensiert læreplan: Tilby tilpassede læringsmuligheter som gir utfordringer på riktig nivå, som akselerasjon, uavhengige prosjekter eller dybdelæring innenfor et emne.
• Interessebasert læring: La elevene utforske emner de er spesielt interesserte i for å øke motivasjonen og innsatsen.
• Positive læringsmiljøer: Skap et klasserom hvor nysgjerrighet og kreativitet oppmuntres, og hvor elevene føler at de blir forstått og støttet av lærere og medelever.
• Regelmessige vurderinger: Overvåk elevenens fremgang kontinuerlig for å kunne gi konstruktiv tilbakemelding og justere læringsopplegget. Ved behov, ta kontakt med PPT.
• Anerkjennelse av prestasjon: Gi hyppig ros og anerkjennelse når eleven gjør fremgang eller utmerker seg, for å bygge selvtillit.
• Åpen kommunikasjon: Opprett et samarbeid med foreldrene for å sikre konsistens mellom hjemme- og skolemiljøene.
• Foreldreopplæring: Tilby ressurser og støtte til foreldre for å hjelpe dem med å forstå og støtte sine barns læringsbehov.

Den dobbelteksepsjonelle

Barn med stort læringspotensial kan, som alle andre barn, ha spesifikke vansker i form av ulike former for lærevansker, fysiske problemer, nevrologisk betingende utviklingsforstyrrelser (som for eksempel ADHD, autisme, Tourettes syndrom osv.), emosjonelle vansker eller tilknytningsforstyrrelser. Når barn eller elever både har et stort læringspotensial og i tillegg spesifikke vansker på et eller flere områder omtales de ofte som dobbelteksepsjonelle (kalles også 2E).

Tilleggsvanskene kan kamuflere det store læringspotensialet på samme måte som det store læringspotensialet kan kamuflere tilleggsvanskene deres. Dette gjør det svært utfordrende å identifisere disse barna, slik at de ofte verken får anerkjennelse og tilpasning i tråd med læringspotensialet sitt, eller støtte og hjelp for å overkomme vanskene sine. 

I skolesammenheng vil dobbelteksepsjonelle elever sjelden prestere så lavt på kartleggingsprøver at resultatene deres møter kriteriene for det som defineres som bekymringsfulle resultater, slik at de heller ikke får tilbud om å delta i de ulike oppfølgingstilbudene skolene gir til elever med bekymringsfulle læringsresultater. Det vil til vanlig heller ikke være mulig å identifisere dysleksi hos disse elevene bare ved hjelp av en Logos-test, da resultatene deres som oftest vil være for gode til at de møter testens kriterier for dysleksi. Blant annet vil deres gode læreforutsetninger ofte føre til at de ofte får med seg innholdet i teksten til tross for at den tekniske leseferdigheten deres kan være lav, og at kriteriet om at leseforståelsen skal være lavere enn lytteforståelsen således ikke blir oppfylt. Vanskene viser seg ofte ved utfordringer rundt fonemisk bevissthet og rettskriving.

Generelle tips

Dobbelteksepsjonelle elever kan ikke bli bedre bare ved å ta seg sammen eller prøve hardere. De trenger å lære seg å bruke spesifikke kompenserende strategier. Læreren må identifisere styrkene og interessene deres, og bruke de for å kompensere for de problematiske sidene og vanskene. Dette kalles for styrkebasert læring. Lærerne kan bruke styrkebasert læring på to måter: for å støtte kompetanseutvikling i utfordrede områder og for å bruke elevenes styrker for å bringe dem inn i læreplanen og gi dem muligheter til å kommunisere hva de har lært.

Lærerne kan bruke følgende strategier for å støtte dobbelteksepsjonelle elever i klasserommet:

• Identifiser på hvilken måte disse elevene foretrekker å lære ting på (visuelt, auditivt, med hodetelefoner på for å isolere støy osv.).
• Hvis elevene har vansker med skriving, gi dem andre alternativer for å vise hva de har lært (for eksempel via lydopptak eller å lage video).
• Gi alltid klare instrukser, og ikke for mange samtidig. Du kan bruke farger eller former for å tydeliggjøre hva du forventer fra elevene.
• La elevene jobbe med temaer som de er interesserte i.
• Disse elevene trenger ofte mer aktivitet enn forklaring. Lærere kan støtte deres læring ved å bruke strategier som involverer alle sanser.
• Gi muligheter for at elevene opplever mestring/suksess for å bygge selvtillit.
• Bruk undervisningsstrategier som appellerer til flere ferdigheter/talenter for å gi elevene intellektuelle utfordringer.
• Hjelpe elevene med organiseringsferdigheter. De trenger verktøy for undervisningen, som hva de skal gjøre, hvor lang tid det tar, sette korte realistiske mål, starte med noe som de kan veldig godt for å bygge selvtillit, hvordan de skal ta notater og et rolig sted for å jobbe.
• Gi dem ekstra tid for å bli ferdig med oppgaven.
• Ros innsatsen og hjelp dem til å utvikle en positiv holdning til læring.

Ekstraordinært læringspotensial

Noen elever har det vi kaller et ekstraordinært læringspotensial, det vil si en IQ over 130. De har spesielle evner, kan lære særdeles raskt og i mange sammenhenger ligge svært langt foran sine jevnaldrende.

Elever med ekstraordinært læringspotensial kan tenke komplekst, er svært nysgjerrige og gode på problemløsning, og er også generelt sett mer utholdende.

Mange av tilpasningsmetodene og undervisningsoppleggene du finner til elever med stort læringspotensial kan være nyttige for elever med ekstraordinært læringspotensial, men ofte kreves det mer radikale tilpasningsformer for å inkludere dem i opplæringen.

Noen ganger trenger disse elevene å få hospitere, altså å følge undervisningen sammen med en klasse på et høyere trinn. Det kan skje i perioder, og i noen av fagene.

Andre ganger kan det være nødvendig for elevene med ekstraordinært læringspotensial å forsere hele klassetrinn, slik at de hopper fremover i skoleløpet på permanent basis.

Disse elevene vil ofte nyte godt av å delta på Talentsentrene. 

Hvis du har en elev med ekstraordinært læringspotensial, er det viktig at du er i tett dialog med eleven om hva hen trenger og ønsker for å få et godt utbytte av opplæringen.

Noen av elevene med ekstraordinært læringspotensial utmerker seg som spesielt sensitive. Det kan handle om lukt, lyd eller andre sanser. Dette kan være utfordrende å forholde seg til som lærer. Det krever åpenhet og trening å finne den gode balansen mellom å gi elevene rom til å være sitt sensitive jeg, samtidig som man veileder dem til en robust tilstedeværelse og deltagelse i skole og omverden.