Ledelsen på skolen har stor påvirkning på elevenes læringsresultater, og kan spille en avgjørende rolle i å støtte inkludering, ikke bare for elever som sliter med å nå kompetansemålene, men også for elever med stort læringspotensial.
Dette krever kunnskap om læring, om hvilke behov elever med stort læringspotensial kan ha, og hva lovverket sier om organisering og tilpasning av undervisningen. Ledelsen må sørge for at undervisningspersonalet kan få den støtten og informasjonen de trenger. Det er også svært viktig å sørge for at foresatte blir hørt og involvert.
Skolen må ha kunnskap om hvem elevene med stort læringspotensial er, ha klare strategier for hvordan de identifiseres og hvordan man kan tilpasse undervisningen i forskjellige fag for å møte deres behov for progresjon og utvikling.
Det kan være fornuftig at skoleleder sørger for at det utvikles en handlingsplan med konkrete steg for hvordan man går fram for å identifisere elevene og tilpasse undervisningen. Handlingsplanen skal gi en oversikt over hva skolen kan tilby av tilpasset undervisning for elever med stort læringspotensial og være et viktig verktøy og en støtte for lærerne på skolen. Planen kan også være nyttig å bruke i samtale med foresatte som har barn med stort læringspotensial, for å vise hva skolen kan tilby.
Eksempel på en handlingsplan
Mål: Vår skole vil skape et læringsmiljø som skal motivere alle elevene, også de med stort læringspotensial, slik at alle opplever trivsel, utvikling og progresjon.
På vår skole har alle et ansvar for å akseptere og anerkjenne elevenes evner, og ambisjoner om å hjelpe dem å realisere potensialet sitt.
For å oppnå dette, vil vi
- kartlegge elevene ved hjelp av ulike kriterier. Dette kan være resultater fra prøver, samtaler med eleven, foresatte og andre lærere, og bruk av ulike kartleggingsskjemaer. Det kan også brukes informasjon fra tidligere skoler/lærere, PPT eller organisasjoner.
- unngå unødvendig repetisjon av skolearbeid for elever med stort læringspotensial. Det er demotiverende og kan føre til at de ikke får utviklet sitt potensial.
- bygge muligheter for utvidelse og berikelse inn i arbeidsplanene, som gjennomgås og eventuelt justeres hvert år.
For å utvikle lærerkollegiets undervisningspraksis må det kollektive samarbeidet styrkes. Det kan for eksempel gjøres ved å tilrettelegge for kompetanseutvikling i profesjonsfellesskapet. Lærerne utvikler da både sin individuelle og skolens kollektive praksis på et felles kunnskapsgrunnlag basert på forskning og erfaring. Målet er å skape et læringsmiljø som motiverer og stimulerer til læring.
Hvordan inkludere elever med stort læringspotensial?
Skoleledere som virkelig ønsker å sette elever med stort læringspotensial på agendaen, kan danne en arbeidsgruppe der ulike fag er representert. Elever kan også inkluderes.
Denne arbeidsgruppen skal
- lage en oversikt over hvilke muligheter/ressurser vi har på vår skole. Hvilke lærere har f.eks. spesialisering i ulike fag, hvilke aktuelle ressurser har vi tilgjengelig (ressurser på bibliotek, digitale læremidler, ressurspersoner uten skolen, osv)? Diskuter hvordan disse ressursene kan brukes, og gjør dette kjent for lærerne på skolen.
- gjennomføre kompetanseutviklingsmoduler om elever med stort læringspotensial i skolens profesjonsfellesskap
- sørge for at ulike strategier for undervisning blir diskutert i kollegiet. Lærerne velger en eller to strategier som prøves ut, gjerne i en periode på 3–6 måneder. Dette innebærer også å ha tett dialog med elevene for å sjekke om strategiene treffer.
- sette av tid til diskusjon av erfaringer av utprøvingene slik at lærerne får mulighet til å gjøre justeringer, og velge nye strategier for utprøving.
Kapasitetsbygging
Mange skoler opplever at de ikke har kapasitet nok til å kunne identifisere og gi et ordentlig tilbud til elever med stort læringspotensial. Her er noen eksempler på hvordan man kan øke kapasiteten.
Økt kapasitet gjennom kompetanseheving i skolen
Lærere og ledere utvikler sin faglige og pedagogiske dømmekraft både individuelt og gjennom samarbeid med kolleger. For å ta gode faglige avgjørelser, må lærere holde seg oppdatert og vurdere sin egen undervisning for å møte behovene til hver enkelt elev og elevgruppe best mulig. Dette kan for eksempel skje gjennom kompetanseutvikling i skolens profesjonsfellesskap, som bidrar til å bygge kunnskap og felles forståelse for ulike sider av profesjonsutøvelsen. Noen få utvalgte ressurser (flere finnes):
- Kompetansepakker fra Naturfagsenteret
- Språkløyper fra Lesesenteret
- Kompetansepakker fra Utdanningsdirektoratet
Med økt kompetanse blir det lettere å se muligheter og gjennomføre løsninger for elever med stort læringspotensial så vel som for de andre elevene.
Økt kapasitet gjennom samarbeid mellom skoler
Skolene kan utnytte hverandres kapasitet bedre hvis de kjenner til hverandres tilbud og kompetanse.
Deling av tilbud i SFO-tiden eller etter skoletiden: Som et eksempel kan to eller tre naboskoler dele tilbud som gjør det mulig for elever med stort læringspotensial å jobbe med sine spesialinteresser. Dette kan for eksempel være skrivegruppe, sjakklubb, avansert matteklubb, arkeologiklubb, astronomiklubb osv. Ved å invitere elever med stort læringspotensial fra flere skoler kan man få nok deltakere til å gi tilbud som det ikke ville vært hensiktsmessig for en skole å sette i verk alene. Dette kan også bidra til at elevene kan møte andre elever med samme interesser.
Virtuelt klasserom eller videokonferanseteknologi: Slik teknologi kan legge til rette for utvidelses- og berikelseslæringsprogrammer, samt fag- eller læreplantilbud. Deling av workshops, gjesteforelesere og utvidede læringsmuligheter via virtuelle klasserom kan være til hjelp.
Felles nettverk og team av lærere: Dersom det er mulighet til det kan regelmessige arbeidsgrupper av lærerteam kan bidra til å støtte samarbeidet mellom skoler.
Økt kapasitet gjennom gode overganger
Et godt og systematisk samarbeid – mellom barnehage og skole, mellom trinnene i skolen, og mellom skole og hjem – gjør det lettere for elevene å gå fra ett trinn til det neste. Både fra barnehage til skole, mellom trinnene i skolen og mellom de ulike skolene må det informeres både om elevenes faglige utvikling og sosiale og emosjonelle utvikling.
Informasjonsflyt mellom trinn
Rammeplanen for barnehagen presiserer viktigheten av at skole og barnehage skal samarbeide om det pedagogiske tilbudet til skolestartere: «Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen» (Rammeplan for Barnehagen, 2017:33).
Overgangen fra barnehage til skole eller fra trinn til trinn er en prosess som bør være transparent og sammenhengende, slik at barna opplever sammenheng og trygghet. Når skolen bygger på og viderefører det barna lærte i barnehagen, blir det kontinuitet i læringsprosessen. Spesielt for barn med stort læringspotensial er dette viktig og kan forebygge kjedsomhet i skolen og utagerende atferd. Arbeidet med å skape en god overgang har også klare forebyggende perspektiver, for eksempel for å hindre problemer rundt underprestering Det anbefales at foreldrene og pedagogen i barnehagen bruker Skjema for identifisering av barnehagebarn og Interesseskjema.
Forseringsmuligheter: Samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler kan hjelpe grunnskoleelever med å få tilgang til mer avansert lærestoff. Forsering med god kvalitet krever jevnlig oppfølging fra lærerne, og et planlagt og systematisk samarbeid mellom skolene. Det krever et helhetlig syn på utdanningsløpet til elevene hvor det må legges til rette for, og ha planlagte ordninger for, når i skoleløpet elever kan starte forsering, og hvilke elever forsering passer for.
Legg til rette for samarbeid mellom lærere og PPT
I PPT sitt nye mandat står det at PPT skal jobbe forebyggende og i samarbeid med læreren for å redusere antall henvisninger til spesialundervisning. PP-tjenestens forebyggende arbeid handler om å støtte og veilede barnehager og skoler i arbeidet med å vurdere barn og elevers behov for tilrettelegging, og å sette inn tiltak så tidlig som mulig når det trengs. Målet er at barnehage- og opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig. I denne konteksten kan PPT i samarbeid med læreren bidra til å tidlig identifisering av elevens læringspotensial og planlegging av tilpasninger. På denne måten kan man unngå at disse elevene underpresterer eller blir sosialt isolerte.
Hvorfor jobbe inkluderende?
Som det står i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal alle elever i arbeidet med faget få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre.
I Rammeplanen for barnehagen står det blant annet: I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.